Omskjæring av jenter er å ødelegge hennes kjønnsorgan. Skadene er uopprettelige. De fleste som har blitt utsatt for dette overgrepet, sliter med psykiske, fysiske og seksuelle problemer gjennom hele livet. Omskjæring av jenter er straffbart.

Omskjæring av jentebarn er noe helt annet enn omskjæring av guttebarn. Hos jenter skjæres deler av kjønnsorganet av, mens hos guttebarn gjøres et snitt i huden, som ikke ødelegger guttens seksualitet. Derfor er det riktige ordet kjønnslemlestelse når vi snakker om jenter. På engelsk brukes betegnelsen female genital mutilation (kvinnelig kjønnslemlesting), forkortet til FGM. Vi velger også å benytte denne internasjonale betegnelsen. FGM beskriver nøyaktig hva dette handler om, og er i tillegg enkelt å bruke.

Det er et faktum at jenter i Norge utsettes for FGM. Mange jenter, fra spedbarnsalderen og helt inn i voksen alder, som har røtter i land der FGM praktiseres, er i risikosonen. Vi vet at jenter sendes til utlandet hvor selve overgrepet utføres. Land som er aktuelle i en slik sammenheng er; England, Somalia, Djibouti, Gambia, Etiopia, Syria, Nederland og Frankrike. Vi har ingen bevis for at FGM utføres her i Norge, men rykter forteller at FGM også skjer her. Denne guiden er gitt ut for å beskytte jenter på kort og lang sikt mot å bli utsatt for FGM – gjennom konkret informasjon.

Å gi slipp på dyptgripende og kulturelt sett viktige tradisjoner er sjeldent noe som gjøres over natten. Særlig ikke når myter og misforståelser ligger til grunn for å støtte tradisjonen. Derfor er denne guiden også laget med tanke på å gi nødvendig informasjon til dem som støtter opp om FGM; voksne som kommer fra land der FGM praktiseres. Ofte vil dette være voksne som ikke har hatt muligheten til å ta et (riktig) standpunkt fordi de aldri har fått sannferdig informasjon om FGM.

De som allerede er utsatt for FGM, vil også finne informasjon som kan være til hjelp. I tillegg er informasjonen nyttig for alle som prøver å forstå og hjelpe barn og unge i problemer knyttet til FGM. Da tenker vi særlig på venner, søsken, lærere, barnevernsarbeidere, og personell innen helse- og sosialinstitusjoner.

Selvsagt vil ikke alle foreldre fra kulturer der FGM praktiseres, utsette barna for denne tradisjonen. Men mange foreldre gjør faktisk det, og dette heftet har som utgangspunkt å gi informasjon til de unge som trenger det. Vi retter oss ikke til deg som vet at verken du eller dine søsken vil bli utsatt for dette overgrepet. Likevel kan heftet være nyttig for deg også. Kanskje du har en venn eller bekjent som ikke nyter denne selvfølgeølige retten til å være beskyttet mot et overgrep som FGM.

Mange opplever at det er vanskelig å snakke om FGM av jentebarn. Det er flere årsaker til dette: Å forholde seg til FGM som om det ikke eksisterer, i hvert fall ikke i ens egen private eller faglige omgivelse, kan være en form for beskyttelse mot å ta inn andres smerter. Personer som ikke tilhører en kultur der FGM praktiseres, kan være usikre på å snakke om FGM fordi de tror de kan bli stemplet som diskriminerende overfor mennesker med annen religiøs og kulturell bakgrunn. Atter andre kan føle avmakt; ”uansett hva jeg gjør eller sier, så endrer det ingenting”. For de som kommer fra land der FGM praktiseres, kan redsel for å komme i konflikt med sine egne, og endog bli utstøtt, stoppe den enkelte fra å åpent kritisere FGM eller prøve å hjelpe de som er i fare for FGM.

Vi kjenner konkret til jenter i Norge i alderen 10 måneder til 20 år som har blitt kjønnslemlestet.

Vi vet imidlertid ikke hvor mange jenter i Norge som har blitt utsatt for FGM. Men holdningen bør være at selv ett tilfelle er ett for mye. Vi har alle et ansvar for å gjøre det vi kan for å stoppe nye overgrep. Bare ved at vi alle tar ansvar, kan vi på sikt klare å utrydde denne eldgamle og ødeleggende tradisjonen.

Presentasjon av Saynab Mohamud

Saynab (22) kom som flyktning fra Somalia til Norge 12 år gammel. I flere år har hun arbeide for Selvhjelp for innvandrer og flyktninger mot omskjæring og tvangsekteskap. Høsten 2000 var hun hovedpersonen i dokumentarprogrammet på TV2, som avslørte at jenter i Norge kjønnslemlestes. Saynab fortalte blant annet om sine egne erfaringer da hun ble utsatt for FGM som lita jente i Somalia. Saynab studerer i dag for å bli omsorgsarbeider. I dette heftet bidrar hun med sine erfaringer.

Kapittel 1 Hva er omskjæring (FGM)?

1.1 Ulike former for FGM

Verdens helseorganisasjon beskriver fire typer FGM av jenter:

Type 1. Forhuden på klitoris fjernes. Vanligvis fjernes hele eller deler av klitoris også. Denne typen kalles ofte for ”Sunna-omskjæring”. Med sunna menes det som den islamske profeten Muhammed skal ha anbefalt.

Type 2. Forhuden og klitoris fjernes. I tillegg fjernes de indre kjønnsleppene helt eller delvis.

Type 3. Alle ytre kjønnsorgan fjernes helt eller delvis. Deretter syes vaginalåpningen igjen til åpningen er på størrelse med et knappenålshode. I et ukjent antall tilfeller avskjæres ikke klitoris, men gjemmes bort under hud når vaginalåpningen syes igjen. Grunnen til at klitoris ikke alltid fjernes, er at omskjæreren vet at det er fare for dødsfall ved blødning dersom blodårene ved klitoris skjæres over.

Type 4. Her kommer alle andre varianter inn, som stikking og prikking i klitoris, brenning av klitoris og omkringliggende vev, og andre inngrep.

I hele Somalia, deler av Etiopia, Gambia og Mali er type 3 vanlig.

Mange tror at Sunna-omskjæring ikke er skadelig (type 1). Dette er feil! All form for skjæring i jenters kjønnsorgan er skadelig i større eller mindre grad.

1.2 Alder

I hvilken alder jenter omskjæres, varierer fra land til land og fra stamme til stamme. Som regel omskjæres jentene i god tid før de kommer i puberteten. Men noen omskjæres allerede som spedbarn (for eksempel i Gambia). I Somalia er det vanligst å omskjære jentene i alderen 6 til 8 år.

1.3 Barn i risikosonen

I Norge i dag bor over 3000 jentebarn som opprinnelig kommer fra land som praktiserer FGM. Den største gruppen er fra Somalia (nesten 2000 jenter).

Hvor mange av jentene som allerede er omskåret, vet ingen. Men undersøkelse fra England viser at ca. 50 prosent av dem som kom til England før de var omskåret, eller som er født i England, blir utsatt for FGM. Det er derfor god grunn til å tro at ca. halvparten av somaliske jenter i Norge som er født her eller kom før de var lemlestet, utsettes for FGM

Saynabs kommentar:

Mange sier at Sunna-omskjæring er bra, at den er religiøst korrekt, og at alle jenter burde ha denne formen for FGM. Hvorfor i all verden skal det være behov for i det hele tatt å skjære i jenters kjønnsorgan? Dessuten er ikke Sunna-omskjæring ”en skånsom variant”. De fleste får amputeret både kjønnslepper og klitoris.

Det sies dessuten at Guds skaperverk er perfekt. Hvordan lar det seg da forklare at det skal være nødvendig å skjære bort kroppsdeler – altså at vi mennesker skal ”reparere” det Gud gjorde feil? Det er jo blasfemi å si at Gud gjorde feil!

Kapittel 2 Skader ved omskjæring (FGM)

Det er forsket lite på skadevirkninger ved omskjæring av jenter. Men ifølge blant andre Verdens helseorganisasjon, er det ingen tvil om at skikken medfører både voldsomme smerter, og fysiske og psykiske og seksuelle skader.

Skader som kan oppstå i det omskjæringen foretas:

smertesjokk
blødninger som kan være livstruende
infeksjoner
store vanskeligheter med å urinere
blodforgiftning eller stivkrampe
psykisk sjokk

Langsiktige skader kan være:

smerter ved menstruasjon, særlig dersom jenta/kvinnen er gjensydd. Dersom menstruasjonsblodet ikke flyter ut, kan dette føre til infeksjoner som kan gjøre henne ufruktbar.
underlivssmerter generelt
smerter i skrittet på grunn av mye arrvev
infeksjoner i urinveien
kroniske infeksjoner i urinveien som kan gjøre kvinnen ufruktbar
depresjoner
smerter ved samleie
seksuelle problemer
komplikasjoner ved svangerskap og fødsel

2.1 Tegn på omskjæring

En jente som nylig er omskåret kan vise disse tegnene:

· hun blir innadvendt/virker deprimert

bruker lang tid på å urinere
har problemer med fysisk aktivitet fordi hun er gjensydd
har store smerter ved menstruasjon, eventuelt mye fravær fra skolen grunnet smertene

Det finnes ingen oversikt over hvor mange jenter som dør som følge av omskjæring.

Saynabs kommentar:

Vi har alle et ansvar for å bry oss om våre medmennesker. Hvis du forstår at noe er galt med ei jente, og du tror at det kan skyldes at hun er omskåret, plikter du å bry deg. Uansett hva som er galt, vil hun ha behov for å snakke om det. Er grunnen at hun har blitt utsatt for FGM, ville jeg oppmuntret henne til å søke medisinsk og psykologisk hjelp. I tillegg ville jeg selvsagt prøvd å overtale henne til å anmelde overgrepet.

2.2 Åpner seg

Svært mange jenter som er utsatt for både omskjæring og gjensying, får store problemer med menstruasjonen. Blodet flyter ikke naturlig ut og kan størkne og danne en propp. I tillegg tar det lang tid å tisse (ofte 10-15 minutter). Samleie er både smertefullt og vanskelig å gjennomføre.

På grunn av de nevnte problemene, velger mange unge kvinner å åpne seg. Jenter som har behov for å åpne seg, kan ta kontakt med lege som henviser til poliklinisk avdeling ved sykehus (poliklinisk betyr at man ikke overnatter). Inngrepet er enkelt og gjøres med lokalbedøvelse.

Jenter forteller oss at de som åpner seg, ofte dømmes av sine egne som ”urene” og ”lette på tråden”. At en jente som ikke er gjennsydd har mer sex utenfor ekteskapet enn jenter som ikke er gjennsydd, stemmer ikke. I England viser undersøkelser at det er vel så uvanlig eller vanlig at jenter som er omskåret, har sex utenfor ekteskapet som jenter som ikke er omskåret.

Saynabs kommentar:

Jeg vil anbefale jentene å åpne seg for å begrense både fysiske og psykiske skader ved å være gjensydd. Jenter som er gjensydd føler at det er noe som er der – stingene - som burde bort. Og de skammer seg over å være annerledes. Bare å tisse kan ta opp til en halv time! For ikke å snakke om menstruasjonsplagene. De forsterkes ved at blodet ikke flyter naturlig ut, og det kan igjen føre til infeksjoner og sterilitet. Å åpne seg er ikke vondt, tvert om er det en befrielse.

Det snakkes ofte nedsettende i afrikanske miljø om jenter som åpner seg. De som gjør det burde tenke seg om. I stedet for å ødelegge jenter ved å se ned på dem og skitne dem til, burde de gi dem det de fortjener; støtte og oppmuntring. Både voksne kvinner og menn i miljøene vet mer enn nok om hvor mye plager det medfører å være gjennsydd.

Kapittel 3 Loven mot kjønnslemlestelse

I 1995 fikk vi en egen straffeparagraf mot omskjæring av jenter:

”Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorganer som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme og helbred.”

Den som medvirker til omskjæring straffes på samme måte. Dette betyr at foreldre eller andre som bestemmer at ei jente skal omskjæres og sørger for at en annen person utfører overgrepet, kan straffes like strengt som omskjæreren.

Men hva hvis jenta sier at hun gikk frivillig med på å la seg omskjære? Det hjelper ikke. Verken omskjæreren eller de som medvirket til overgrepet fritas for straff selv om jenta skulle samtykke til omskjæringen.

Vi kjenner til at mange tror at det ikke er straffbart å omskjære jenta i et annet land. Dette er feil! Foreldre eller andre som sørger for at ei jente tas til utlandet for omskjæring, straffes på samme måte som om overgrepet utføres i Norge.

Hittil har ingen i Norge vært tiltalt for å ha omskåret en jente eller medvirket til omskjæring. Det samme gjelder for Danmark og Sverige, til tross for at Sverige var et av de første landene i verden som innførte et eget lovverk mot omskjæring av jenter (1982). Grunnen til at jenter ikke anmelder denne svært straffbare handlingen er først og fremst at de vil beskytte familien sin.

3.1 Straffesaker i Europa

En rekke land i Europa har straffelover mot omskjæring/FGM. Etter det SEIF kjenner til, er det likevel kun i Frankrike at folk har blitt tiltalt og dømt for å ha omskjært jenter eller medvirket til omskjæring. Frankrike har ikke noen spesielle lover mot omskjæring, men benytter lovverk som handler om barnemishandling generelt. Den første dommen i Frankrike falt i 1991.

Den straffesaken som har fått størst oppmerksomhet, gikk for retten i 1999. For første gang stod et offer bak anmeldelsen, en 23 år gammel jusstudent med malisk bakgrunn. Omskjæreren, en kvinne fra Mali, ble dømt til åtte års fengsel for å ha omskåret 48 jenter i Paris. Anmelderens mor ble dømt til to års fengsel for medvirkning, og over tjue andre foreldre ble også dømt for medvirkning.

Høsten 2000 startet politiet i Oslo etterforskning etter at TV2 sendte program som avslørte at jenter i Norge utsettes for omskjæring.

3.2 Dødsfall

I Frankrike har flere afrikanske jenter blødd i hjel etter å ha blitt utsatt for omskjæring. Den yngste jenta var bare en måned gammel. Hennes foreldre kom fra Mali. Omskjæreren ble dømt til seks års fengsel, foreldrene fikk seks måneders betinget fengsel.

Kapittel 4 Hvorfor kjønnslemlestes jenter?

4.1 Tradisjon og fortolkning av religion

Omskjæring av jenter er en svært gammel tradisjon. Det er i hovedsak afrikanske muslimer som holder fast ved denne ødeleggende tradisjonen. Men i enkelte land omskjærer også kristne, katolikker og ikke-troende jentebarn.

Det er dokumentert at jenter ble omskåret helt tilbake til 4000 år før Kristus (faraoenes tid i Egypt). Dette betyr at omskjæring ble praktisert lenge før islam oppstod. Likevel tror mange muslimer i Afrika at omskjæring er påbudt i Koranen. Men det finnes ikke noe slikt påbud i Koranen. I land der omskjæring er en tradisjon, er analfabetisme utbredt. Folk kan ikke selv lese Koranen, men må stole på det de eldre hevder.

I islam finnes det fire lovskoler som tolker religionen, alt fra hvordan og hvor ofte man skal be til eksempelvis kvinner og menns rett til skilsmisse. I to av lovskolene gis det regler for omskjæring av jenter: Ifølge Shafi-skolen er omskjæring av jenter påbudt, mens i Hanbali-skolen anbefales omskjæring av jenter.

Ifølge muslimske tekster skal profeten Muhammed ha blitt spurt om omskjæring av jenter. Han skal ha svart at "dersom en jente skal omskjæres, så skal man bare ta litt".

Dette kan tolkes på flere måter, for eksempel:

1. Muhammed sa ikke at omskjæring var forbudt, altså er det riktig å omskjære jenter

2. Ettersom han sa at bare litt skulle tas, betyr dette at han egentlig var imot, men at han visste at han ikke kunne klare å få folk til å stoppe praksisen.

Også mange afrikanere som er kristne og katolikker tror at det er et religiøst krav om å omskjære jentene. Men det står ingenting om omskjæring av jenter i Bibelen.

Saynabs kommentar:

For fire år siden var jeg på besøk hos min mor i Etiopia. Hun hadde fått ansvaret for å ta seg av en seks år gammel jente til en slektning. Slektningen hadde gitt henne streng beskjed om å sørge for at jenta ble omskåret. Hvis ikke, ville jenta bli hentet tilbake.

Da jeg kom, var alle forberedelser gjort: En kvinne fra en landsby var bestilt, datoen var fastlagt. Jeg ble ikke bare fortvilet, jeg ble rett og slett sint også. Jeg snakket lenge med mamma. Hun var opptatt av at jenta ikke ville bli giftet bort hvis hun lot være å omskjære henne og så videre. Jeg nådde ikke frem selv om jeg gikk så langt som å true henne med at jeg ikke var datteren hennes lenger hvis hun gjorde dette. Den eneste måten å ”komme inn i hodet” hennes, var å bruke Koranen. Jeg sa: ”Hvis meg hvor i Koranen det står at jenter skal omskjæres.” Mamma kan ikke lese, så jeg foreslo at vi skulle gå sammen til en imam og se om han kunne peke på ett eneste sted i Koranen om omskjæring. Jeg truet henne også med at Gud kom til å straffe henne. Mamma forstod at hun hadde feil informasjon. Jenta ble ikke omskåret.

4.2 Mytene og misforståelsene

I de kulturene som praktiserer omskjæring av kvinner, brukes det ulike forklaringer på hvorfor dette gjøres og har blitt gjort i generasjoner. Uansett hvilke forklaringer som gis, er den egentlige årsaken seksuell kontroll av jenter og kvinner. Ved omskjæring reduseres kvinnens seksuelle lyst og dermed forventer mannen at han har større kontroll over henne. Når kvinnen i tillegg syes igjen, har ektemannen dessuten mulighet til å sjekke om hun har hatt samleie før ekteskapet inngås.

Det fins mange myter om omskjæring i de kulturene og miljøene som praktiserer denne skikken. Jenter forteller oss at deres foreldre og andre voksne forklarer hvor riktig og viktig det er å omskjære jenter, med blant annet disse feilaktige argumentene:

Omskjæring er en tradisjon som vår slekt har fulgt i generasjoner. Derfor bør vi fortsette.

Omskjæring er nødvendig for at jenta skal bli en kvinne med høy moral.

Omskjæring sørger for at jenta er renslig.

Jenters kjønnsorgan er urene (i religiøs forstand), derfor må de fjernes.

Ingen mann vil gifte seg med en kvinne som ikke er omskåret, for da kan han ikke vite om hun er jomfru.

Omskjæring hindrer jenter i å ha sex før ekteskapet.

Kvinner som ikke er omskåret har for sterke seksuelle følelser og mister kontroll over sine egne handlinger.

En omskåret jente forsterker mannens seksualitet.

Omskjæring er nødvendig for at ikke klitoris skal vokse og bli så stor at mannen ikke kan trenge inn i henne.

· En kvinne som ikke er omskåret kan ikke bli gravid.

4.3 Andre forklaringer

Her er andre forklaringer og misforståelser om omskjæring som er med på å opprettholde skikken:

I Somalia er det er skjønnhetsideal at kvinner er helt glatte i skrittet. Samtidig anses dette for å være renslig.

I land der omskjæring praktiseres, vet folk ikke hvordan en kvinnes kjønnslepper ser ut når hun ikke er omskåret. Folk tror at dersom ikke kjønnsleppene fjernes, vil de fortsette å vokse til de henger ned mellom benene. Man frykter at også at klitoris vil fortsette å vokse til den blir på størrelse med en penis.

Spesielt i Vest-Afrika mener folk at barnet kan dø under fødselen dersom det berører klitoris. I disse landene er det derfor vanlig å fjerne klitoris på jentene når de er i gifteklar alder eller like før de giftes bort.

I Norge er konfirmasjon et innvielsesritual til voksenlivet. I flere afrikanske land er omskjæring og seremonien rundt omskjæringen, innvielse til voksenlivet.

Det er kvinnen som bærer familien og slektens ære. Omskjæring og gjensying skal sikre at jenta er jomfru (altså ærbar) når hun giftes bort.

Gutter og menn læres opp til å ikke gifte seg med en uomskåret kvinne. Sosialt og materielt har en ugift kvinne ingen fremtid. Mødre og bestemødre tar ikke sjansen på at datteren eller datterdatteren ikke blir giftet bort.

Brudeprisen reduseres kraftig eller bortfaller dersom kvinnen ikke er omskåret.

En kvinne som ikke er omskåret, betraktes som religiøst uren. Hun får ofte ikke lov til å be eller gå i moskeen.

Særlig eldre kvinner holder fast ved skikken. Det gir dem status å foreta omskjæring.

Saynabs kommentar:

I Somalia var jevnaldrende barn omskåret før meg. De mobbet meg, sa det var noe galt med meg. De kastet stein på meg og jeg ble utestengt fra lek. Min bestemor forklarte meg at jeg ikke ble kvinne før jeg var omskåret, og at det var en del av kroppen min som var skitten og derfor måtte fjernes.. Hun sa også at det står i Koranen at jenter skal omskjæres. Derfor gledet jeg meg til å bli omskåret, samtidig gruet jeg meg. Instinktivt visste jeg at det ville være smertefullt.

Mitt inntrykk er at i Somalia vet generelt ikke folk bedre. Men her i Norge bør folk vite hva FGM handler om. De som vil kan lett finne korrekt informasjon.

Kapittel 5 I fare på reise

5.1 Lures ut av Norge

I Somalia er alderen for omskjæring 6-8 år. Mange somaliske jenter kom til Norge før de ble omskåret. Når de nærmer seg gifteklar alder, kan de risikere å bli omskåret. Dette skyldes at foreldrene mener det er vanskelig å gifte bort en jente som ikke er omskåret. Brudeprisen kan også bli lavere når jenta ikke er omskåret. Andre foreldre mener omskjæring vil forhindre at jenta blir ”norsk” og har sex utenfor ekteskapet. I tillegg viser undersøkelser at mange menn fra kulturer som praktiserer FGM, ikke vil gifte seg med en uomskåret kvinne. Foreldrene tar ikke sjansen på å få problemer med å gifte bort datteren, og omskjærer henne.

”Fatima” opplevde å bli omskåret med tvang i nesten voksen alder:

”Fatima” kom til Norge som flyktning fra Somalia før familien hadde omskåret henne. Hun levde et tilnærmet vanlig norsk jenteliv, i den forstand at hun gikk på skole, hadde mange norske venner og var en utadvent og livsglad jente. ”Fatima’s” mor var igjen i Somalia, og da ”Fatima” var 17 år gammel, tilbød familien ”Fatima” å reise på besøk til moren i Somalia. ”Fatima” hadde savnet moren sterkt, og reiste uten tanker på at hun kunne sette seg selv i fare.

Det viste seg at familien hadde helt andre planer for ”Fatima” enn å besøke moren. Hun ble tvangsgiftet til en somalisk mann. Dagen etter bryllupet klaget han på at ”Fatima” ikke var omskåret. Det ble gjort, med tvang og uten noen form for bedøvelse. ”Fatima” befant seg i grisgrendte strøk i grenseområdene mellom Somalia og Etiopia. Hun var vergeløs. Hun klarte på egenhånd å rømme til fots til den norske ambassaden i Addis Abeba Etiopia), hvor hun fikk hjelp til å reise hjem til Norge.

En annen jente på 17 år, ”Aysha”, trodde hun skulle på ferie:

”Aysha” var en utadvent og livsglad jente som levde et vanlig norske jenteliv. Hun var sosial og hadde mange venner både blant nordmenn og afrikanere. ”Aysha” kom til Norge som liten jente, og var ikke omskåret. Da en kvinne i familien hennes tilbød henne ferie i et Nord-afrikansk land, ble hun advart av venner mot å dra. De fryktet at hun kunne bli tatt til et annet land for omskjæring. ”Aysha” dro til tross for advarslene, og opplevde at reisen endte i et arabisk land der andre i nær familie ventet henne. ”Aysha” ble omskåret med tvang.

Det fins mange flere eksempler på jenter som er lurt ut av Norge for omskjæring. Hvis familien din støtter omskjæring, og du ikke er omskåret, vil vi på det sterkeste advare deg mot å bli med på utenlandsreiser både til europeiske, arabiske og afrikanske land.

Det er også god grunn til å være skeptisk til å reise på utenlandsferie dersom:

1. Dine søsken er omskåret.

2. Din familie støtter omskjæring.

3. Du er ikke omskåret og skal giftes bort.

4. Familien din mener du er blitt ”for norsk”, og snakker om å gjøre deg til en ”ordentlig somalisk/gambisk” jente.

Obs!: Vi kjenner også tilfeller der foreldre har vært motstandere av FGM. Under familiebesøk i hjemlandet har andre i familien omskåret jenta, enten til protester fra foreldrene eller ved at foreldrene ikke visste at det ble gjort.

Til tross for alt dette, kan du likevel ha lyst til å reise. Du vil kanskje prøve å gi familien en sjanse - vise at du stoler på dem. Eller du vil besøke en du er glad i, delta i en begravelse, og så videre.

Dersom du velger å reise, må du ta alle forhåndsregler før du drar. Vi har laget en sjekkliste for deg – et sikkerhetsnett – slik at du står best mulig rustet til å hjelpe deg selv hvis du kommer i en krisesituasjon i utlandet:

5.2 Sjekkliste

Informer muntlig og skriftlig minst to personer (hjelpere) om at du drar. Det kan være læreren din og en venn. Det er viktig at minst én av dem er en voksenperson. Vær åpen om at du er redd for å dra. Da er det større sjanse for at du raskt får hjelp hvis noe skjer med deg.

Gi hjelperne dine skriftlig informasjon om:

1. Når du drar og når du kommer hjem til Norge.

2. Adressen der du skal oppholde deg.

3. Navn på hvem du skal oppholde deg hos.

4. Gi dem kopi av de fire første sidene i passet.

Hvis mulig, ta med dette heftet hvor du finner den mest sentrale kriseinformasjonen.

Ta med viktige telefonnummer: Til ambassaden, politiet på hjemstedet ditt, SEIF, og hjelperne dine i Norge.

Informer den norske ambassaden/konsulatet før du reiser om: Hvem du er, hvor du skal, hvem du skal bo hos, hvor lenge du blir borte og hvorfor du er redd. Fortell hvem som er dine hjelpere i Norge og hvor de kan treffes.

Hvis det ikke er ambassade eller konsulat i landet du skal reise til, benytt denne adressen til Utenriksdepartementet: postmottak@mfa.no Du kan også ringe til konsulatavdelingen i Utenriksdepartementet på telefon 22 24 90 90.

Lag et dobbelt sett med kopi av passet ditt som du tar med på reisen. Gjem kopiene på to forskjellige steder.

Ta med ekstra penger som kan komme til nytte dersom du må rømme og trenger offentlig transport eller annet. Gjem pengene.

Er du under 18 år, informer barnevernet om situasjonen. Da er det langt enklere og raskere for barnevernet å ta over omsorgen for deg, og for norske myndigheter generelt å hjelpe deg.

Vi vil igjen understreke følgende: Dersom du har den minste mistanke om at det planlegges omskjæring, eller at reisen handler om å plukke av deg ”norsk oppførsel”, gjør alt for å bli i Norge. Les neste kapittel, og du vil forstå hvorfor vi ber om å ta denne oppfordringen alvorlig.

5.3 Manglende beskyttelse

Når du oppholder deg i dine foreldres hjemland, oppfattes og behandles du av myndigheter i mange land som borger av landet. Det betyr at landets lover gjelder for deg selv om du er norsk statsborger. Dette skyldes at du har tilknytning til landet gjennom dine foreldre.

Lovverk og tradisjoner land som Somalia, Gambia og Etiopia, er ofte svært kvinnediskriminerende og tar lite hensyn generelt til grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er det mye korrupsjon innen politi og rettsvesen. Skulle du komme i konflikt med familien din, kan du derfor regne med store problemer.

Norske myndigheter har ikke politimyndighet i andre land. Dette betyr at dersom du ringer ambassaden vår eller noen i Norge og ber om hjelp fordi du er i en krisesituasjon, kan ikke ansatte i utenrikstjenesten vår, med norsk lov i hånden, fysisk hjelpe deg i sikkerhet. De har ikke lov til det på grunn av internasjonale avtaler som sier at et land kan ikke blande seg inn i et annet lands indre forhold.

Men norske myndigheter kan omgå disse hindrene:

Ambassaden kan benytte seg av lokalt ansatte og andre kontakter i landet som kan hjelpe i det skjulte.
Myndighetene her hjemme kan presse gjenværende familie til å bringe deg tilbake til landet vårt.
Myndighetene kan forhandle på dine vegne med myndighetene i dine foreldres hjemland.

Men hvis dette ikke lykkes, står du igjen med bare en mulighet:

Du må selv ta det vanskelige skrittet og planlegge flukt til ambassaden eller tilbake til Norge, en flukt som kan koste deg livet dersom du blir stoppet. Dette synes kanskje både ubarmhjertig og uriktig, men likefullt er det virkeligheten.

5.4 Pass

Mange unge som har vært utsatt for tvangsopphold i utlandet, har blitt fratatt passet av familien. Å bli fratatt passet er mer en regel enn unntak. Ambassaden kan gi deg nytt pass. Dersom du er under 18 år, sier loven at ambassaden ikke kan gi deg nytt pass uten tillatelse fra foresatte eller barnevernet (dersom barnevernet har omsorgen for deg). Men ambassaden vil bryte slike regler dersom du er i en alvorlig og truende situasjon.

5.5 Ikke norsk statsborger

Hvis du ikke er norsk statsborger, men har lovlig opphold i Norge, er det vanskeligere for norske myndigheter å hjelpe deg når du er i krise i dine foreldres hjemland. Men myndighetene vil alltid vurdere hvert enkelt tilfelle. Dette betyr at du kan hjelpes hjem til Norge dersom du klarer å ta deg frem til ambassaden. Selv et nytt pass kan ordnes. Hensynet til ditt liv og sikkerhet vurderes som viktigere enn regler og avtaler mellom landene.

Som du nå forstår, kan det være svært vanskelig for norske myndigheter å hjelpe deg i utlandet, uansett om du er norsk statsborger eller ei. Derfor er det så viktig at du gjør alt du kan for å holde deg i Norge hvis du tror at din familie har planer om å omskjære deg og/eller gifte seg bort.

Saynabs kommentar:

Jeg kjenner flere jenter som har blitt lurt ut av Norge ”på ferie” av foreldrene sine. De var alle i tenårene, og ingen av dem drømte om foreldrenes skjulte planer. Jentene endte opp i Yemen, Syria og Djibouti hvor de ble omskåret. Jeg advarte dem alle mot å dra, ja, en av jentene virkelig tryglet jeg om å avslå ”ferietilbudet”. Men hun var overbevist om at jeg tok fullstendig feil i min mistanke. ”Så stygt du tror om foreldrene mine,” sa hun.

De fleste vet hvordan foreldrene sine er, i den forstand at jenter her i Norge vet om foreldrene er for eller i mot FGM. Hvis foreldrene ikke er klare motstandere av FGM så må jenter aldri finne på å reise ut av Norge sammen med dem når det er konflikter mellom jenta og familien. Med konflikter mener jeg at de klager på at jenta er blitt norsk; de klager på at hun har vestlige klær, sminker seg, og de sier at hun oppfører seg som en hore. I tillegg er det vanlig at foreldrene også sier miljøet snakker om dette, og hun ødelegger familiens ære. Når foreldre føler de mister kontrollen over jenta, kan de gjøre så desperate handlinger som å omskjære henne.

Jeg sier ikke at alle foreldre er slik. Men de eneste foreldrene jeg ville prøvd å stole på i denne sammenhengen, er de som prater åpent med jenta om FGM og utvilsomt er motstandere av skikken.

Kapittel 6 Norske ambassader

Her er adresser til norske utenriksstasjoner i land der vi vet at jenter i Norge er sendt for omskjæring:

6.1 Adresser i De forente arabiske emirater

Abu Dhabi – Amb.

Hamdan Street, Al Masoud Tower; 10th floor, Abu Dhabi

Tlf : + 971 2 621 1221, Faks: +971 2 621 3313

E-post : emb.abudhabi@mfa.no

Syria

Damaskus – Amb.

Shaheen Bldg., 1st floor, Ahmad Shawki Street, Jahez Garden, Malki, Damascus

Tlf : +963 11 331 0733, 331 4155, Faks: +963 11 333 7114

E-post : emb.damascus@mfa.no

Obs!: Vi har informasjon om at omskjæring av jenter foregår i Syria selv om FGM ikke praktiseres på landets egne jenter og kvinner. Dette skal skyldes at etterspørselen etter omskjærere øker i Europa, og det er enklere og billigere å reise til Syria enn for eksempel Somalia.

Etiopia

Addis Abeba – Amb.

Buna Road, Mekanissa, Addis Abeba

Tlf : +251 1 710799, Faks: +251 1 711255

E-post : emb.addisabeba@mfa.no

Obs!: I Somalia har ikke Norge en utenriksstasjon. Den nærmeste ambassaden ligger i nabolandet Etiopia.

Gambia

Banjul

Royal Norwegian Consulat

Mamakotu Road,

Tlf: + 22 04 96 042, Faks: + 22 04 66180

Obs!: Åpningstider er 10-14 på hverdager

Djibouti

Rojal Norwegian Consulat,

Route de l’airoport Z 1 sud lot 172,

Djibouti

Tlf: + 253 35 10 65

Obs!: Åpningstidene er: 07.00 – 12.30 og 16.00 – 18.00 lørdag til onsdag. På torsdag: 07.00 – 12.30. Fredag er konsulatet stengt.

6.2 Adresser i Europa

England

London – Amb.

25 Belgrave Square, London SW1X 8QD

Tlf : +44 20 7591 5500, Faks : +44 20 7245 6993

E-post : emb.london@mfa.no

Obs!: England er etter all sannsynlighet et slags europeisk hovedsete for omskjæring av jenter. Ofte blir det sagt til jentene at de skal få en ”uskadelig og religiøst korrekt omskjæring” – den såkalte sunna-omskjæringen (se side…). Flere jenter har derfor reist i god tro og latt seg bli omskåret. Men Sunna-omskjæring er ødeleggende og like straffbart som annen form for omskjæring. Som regel blir både kjønnslepper og klitoris skåret bort.

Frankrike

Paris – Amb.

28, Rue Bayard, F-75008 Paris

Tlf : +33 1 5367 0400, Faks : +33 1 5367 0440

E-post : emb.paris@mfa.no

Nederland

Haag – Amb.

Lange Vijverberg 11, NL-2513 AC Den Haag

Tlf : +31 70 311 7611, Faks : +31 70 365 9630

E-post : emb.hague@mfa.no

Rotterdam – Gk.

Vasteland 38 L, NL-3011 BM Rotterdam

Tlf : +31 10 414 4488, Faks : +31 10 412 6324

E-post : cons.gen.rotterdam@mfa.no

6.3 Politiet

Hvis du befinner deg i en krisesituasjon i et europeisk land, og ambassaden vår er stengt, bør du søke beskyttelse på nærmeste politistasjon. Der får du hjelp til å overnatte et trygt sted (eksempelvis krisesenter), og videre hjelp til å kontakte ambassaden i åpningstiden.

Kapittel 7 Krisesituasjoner i Norge

7.1 Hva er en krise?

Med kriser mener vi:

· Din familie har over lengre tid snakket om å omskjære deg for å gifte deg bort. Dine protester blir ikke hørt, eller du våger ikke å protestere fordi du vet at det vil skape flere konflikter.

· Du har vært utsatt for sterkt press over lang tid, og tidspunkt for å reise til utlandet for å omskjære deg nærmer seg. Du føler at du må handle.

· Du har prøvd alle muligheter for å få dine foreldre til å forstå at du ikke vil bli omskåret. Du innser at du aldri vil oppnå forståelse.

· Du skal giftes bort til en mann du vet ikke vil akseptere at du ikke er omskåret.

· Det planlegges reise til din families hjemland for å gifte deg bort. Ingenting sies om omskjæring, men du frykter at nettopp det kommer til å skje. Kanskje du er sikker på at dette kommer til å skje, fordi din søster opplevde å bli omskåret før hun ble giftet bort.

7.2 Finn støtte

Hvis du vet at du ikke får forståelse hos foreldrene dine, er det andre i familien du stoler mer på? En bror, søster, tante, eller onkel? Å finne en som vil støtte deg, er en god strategi. Du er ikke alene lenger, og dere kan planlegge hvordan problemet kan legges frem for resten av familien.

Dersom ingen vil støtte deg, eller at støtte ikke vil påvirke foreldrene dine, er det best å søke hjelp på utsiden av familien. Støtte kan du finne hos en god venn, en lærer, eller andre du stoler på. Ved å snakke med andre om det som plager deg, er det lettere å få oversikt over hvilke behov og muligheter du har.

Obs!: Selv om du mener at situasjonen er låst og at det ikke nytter å endre planene om å omskjære deg, skaff deg hjelpere som du kan snakke med. Sammen kan dere sjekke ut muligheter for hvordan du kan ivareta fremtiden din. Hvis du ikke våger, er det heller ingenting å vinne.

Under 18 år

Her kan du som er under 18 år søke råd og støtte:

Lærer, rådgiver, sosiallærer eller rektor på skolen. Kanskje han eller hun kjenner til andre unge som har eller har hatt samme problem og vet hvilke muligheter det fins på hjemstedet ditt.

Barnevernet kan hjelpe med både råd og samtaler mellom deg og familien din. Hvis barnevernet mener du står i stor fare for å bli omskåret med tvang, plikter de å ta over omsorgen for deg.

SEIF kan hjelpe deg med å sortere ut hvilke problemer du har og finne frem til praktiske og konkrete løsninger.

Over 18 År

For deg som har fylt 18 år og derfor er myndig, gjelder de samme rådene som ovenfor, med unntak av barnevernet. Du skal henvende deg på nærmeste sosialkontor.

Obs!: Når du skal søke hjelp for første gang hos barnevernet eller på sosialkontoret, ta alltid med en voksenperson som kjenner alvoret i situasjonen din. Da står du sterkere dersom du skulle bli møtt med manglende forståelse.

7.3 Akutt krise

Med akutte kriser mener vi:

· Det er bare timer eller dager til du og familien skal reise til hjemlandet for å omskjære deg og gifte deg bort. Du vet at du ikke kan endre planene deres.

· En krangel mellom deg og din familie har ført til at du frykter grove overgrep som fysisk vold, frihetsberøvelse eller tvangsutsendelse av Norge.

· Mentalt er du så utkjørt av press at du holder på å knekke sammen. Du har ingen tro på at du når frem med dine tanker og meninger. Du må bort!

Obs!: Det lønner seg å søke hjelp før krisen blir akutt. Når krisen er akutt, er det større sjanser for at du kan bli utsatt for overgrep, og det er mindre sjanser til å oppnå forsoning med familien din på et senere tidspunkt.

Under 18 år

En akutt krise betyr at du må rømme hjemmefra. Det er tryggest å søke beskyttelse på krisesenteret på hjemstedet. Selv om krisesenter er et tilbud til dem som har fylt 18 år, vil du bli tatt i mot. Hvis du ikke er trygg på hjemstedets krisesenter, vil du få tilbud om å dra til et krisesenter i en annen by.

Foreldrene dine har omsorgen for deg, og myndighetene plikter å informere dem om situasjonen. Men hvis du er fysisk truet, eller du er i akutt fare for å bli sendt ut av landet for å omskjæres, skal barnevernet ta over omsorgen for deg umiddelbart. Da vil ikke familien din eller andre få informasjon om hvor du er og hvilken hjelp du får videre.

Hvis det ikke er mulig å oppnå forståelse og enighet mellom deg og familien, er dette tilbud du kan få:

1. Nytt bosted, enten ungdomshjem, egen hybel, spesielle botilbud for innvandrerungdom i krise, eller fosterhjem.

2. Økonomisk støtte av barnevernet til du er 18 år. Du kan få støtte helt frem til du er 23 år dersom du ønsker det.

3. Hjelp til å fortsette skole/utdannelse.

4. Støttekontakt.

5. Dersom det er fare for at familien din vil oppspore deg og true deg, kan du få nytt navn, hemmelig adresse og hemmelig telefonnummer.

6. Sikkerhetsalarm koblet til politiet dersom du frykter fysiske overgrep.

7. Dersom familien har truet med å drepe deg, og det er grunn til å tro at truslene er sanne og at familien din ikke vil gi seg før de har funnet deg, kan du få hjelp til å flytte til et annet land og etablere deg der. Dette har vært løsningen for flere unge de siste årene.

Noen sosial- og barnevernskontor kjenner ikke til hvor alvorlige konflikter mellom innvandrerungdom og familien kan være. Dette skyldes først og fremst usikkerhet på å blande seg inn i familier med annerledes religiøs og kulturell bakgrunn.

Men alle barn og unge i Norge skal ha de samme rettigheter og den samme beskyttelsen. Hvis du opplever at problemene dine ikke blir tatt på alvor, kontakt oss i SEIF og vi vil hjelpe deg slik at du får den støtten og beskyttelsen som du har krav på.

Over 18 år

Det samme tilbudet gjelder stort sett for deg som er over 18 år. Forskjellen er at barnevernet ikke kobles inn, og fosterhjem vil ikke være aktuelt. Sosialkontoret plikter å hjelpe deg.

7.4 Megling

De aller fleste barn og foreldre er glad i hverandre. Da er det svært vondt å skulle bryte med hverandre. Men dersom situasjonen er at du må velge mellom å bli omskåret eller miste kontakten med foreldre og søsken, mener vi I SEIF at du ikke har et valg: Du må redde deg selv fra å bli omskåret og søke hjelp og beskyttelse. Megling mellom deg og din familie kan skje på et senere tidspunkt, når du vet at du er trygg og at du ikke risikere omskjæring lenger.

Mange unge tror at meningen med megling er at de, nærmest for enhver pris, skal bli venner med familien igjen og flytte hjem. Det er ikke målet. Målet er å prøve å få til en forståelse mellom deg og familien, slik at dere på sikt kan få best mulig kontakt.

For de fleste unge er smerten ved savnet etter foreldrene og søsken vond å leve med. Derfor er det som regel verdt å forsøke å megle. Dersom meglingen resultere i full forsoning, er det flott. Skulle megling ikke føre frem, er det en trist og vond realitet som både du og familien din må forholde dere til.

I noen tilfeller er megling uaktuelt, det vil si når familien din klart uttrykker at de ikke vil endre sitt mål om å omskjære deg. Samtidig er de etter all sannsynlighet også villige til å bruke vold for å få gjennom viljen. Hvis familien din har lite kontakt med det norske samfunnet og er sterkt knyttet til hjemlandet og likesinnede her, er det ofte liten grunn til å tro at de vil gi opp ønsket om å omskjære deg.

Obs!: SEIF tilbyr megling mellom ungdom og deres familier. Ta kontakt med oss og vi kan sammen finne ut om det er verdt å forsøke å megle mellom deg og din familie.

Saynabs kommentar:

Det er IKKE et valg mellom å la seg omskjære eller å bli utstøtt av familien – du må aldri la deg selv bli utsatt for dette uopprettelige overgrepet!

Både foreldre og andre i innvandrermiljø, forteller ofte barn og ungdom at de ikke kommer til å få hjelp i det norske samfunnet hvis de bryter med familien. De fortelles også at de aldri vil klare seg uten familien. Det er feil! Jeg kjenner mange jenter som har fått god hjelp og som klarer seg fint.

Kapittel 8 Politi og barnevern

8.1 Aktuelle situasjoner

Vi oppfordrer deg til å kontakte politi eller barnevern i disse situasjonene:

1. Dersom du skal sendes ut av Norge eller frykter at du kan bli sendt ut av Norge med tvang for å omskjæres.

2. Dersom du skal omskjæres her i Norge.

3. Dersom du tror eller vet at din søster skal utsettes for FGM.

4. Dersom andre jentebarn i storfamilien din står i konkret fare for å bli omskåret.

5. Dersom en venninne eller andre jenter du kjenner til, skal eller står i konkret fare for å bli omskåret.

6. Dersom du kjenner til en jente som har akseptert at hun skal omskjæres, og at det er stor sannsynlighet for at overgrepet utføres i nær fremtid.

Du kan også anmelde familien din for å planlegge omskjæring eller for å ha omskåret deg eller dine søsken. En anmeldelse medfører etterforskning og eventuell rettssak. SEIF og andre frivillige organisasjoner samarbeider med flere advokater som har spesialisert seg på saker som handler om rettssikkerheten til innvandrerungdom. Vi kan formidle advokathjelp til deg.

Saynabs kommentar:

Selvsagt må alle som mistenker at ei jente skal omskjæres, eller nylig har blitt omskjært, anmelde det til politiet og også melde fra til barnevernet! Vi plikter alle å bry oss, både vanlige folk og ansatte innen skolen og helse- og sosialvesenet. Det er bedre med en anmeldelse for mye enn en for lite.

Vel så viktig er det at politiet og barnevernet tar FGM så alvorlig som det er. Strafferammen er tross alt 8 år, og det sier nok om hvor alvorlig forbrytelse FGM er. Jeg er sikker på at anmeldelser og straffesaker vil forebygge nye overgrep mot jenter.

Kapittel 9 FGM i verden

Det fins bevis for at FGM eksisterte helt tilbake til faraoenes tid i Egypt (for 6000 år siden). Fra Egypt spredte skikken seg først og fremst til afrikanske land, men også til noen land i Asia. I dag regner Verdens helseorganisasjon med at rundt 140 millioner jenter og kvinner er blitt utsatt for FGM. Hver dag lemlestes 6000 jenter. Hvor mange jenter og kvinner i dagens Europa som er utsatt for FGM, finnes det ingen oversikt over.

9.1 Utbredelse i tall

I tabellen under finner du oversikt over hvor mange jenter og kvinner i ulike land som er omskåret. Tabellen viser også hvor mange prosent av den kvinnelige befolkningen som er utsatt for FGM ((kilde: Nahid Toubia 1995). Disse tallene er anerkjent av blant andre Verdens Helseorganisasjon og Amnesty International

Benin
Burkina Faso
Djibouti
Egypt
Elfenbenskysten
Etiopia og Eritrea
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea Bissau
Kamerun
Kenya
Liberia
Mali
Mauritania
Niger
Nigeria
Senegal
Sentralafr. rep.
Somalia
Sudan
Tanzania
Tchad
Togo
Uganda
Zaire

50 %
70 %
98 %
80 %
60 %
90 %
80 %
30 %
50 %
50 %
20 %
50 %
60 %
80 %
25 %
20 %
60 %
20 %
50 %
98 %
89 %
10 %
60 %
50 %
5 %
5 %

1 200 000
3 290 000
196 000

21 440 000
3 750 000
23 940 000
     360 000
2 325 000
1 875 000
     250 000
1 310 000
6 300 000
     810 000
3 320 000
     262 500
     800 000
36 750 000
     750 000
     750 000
3 773 000
9 220 400
1 345 000
1 530 000
    950 000
    467 500
    945 000

Asiatiske og arabiske land

På deler av den arabiske halvøya praktiseres også omskjæring av jenter ( i De forente emiratene, Yemen, Oman og Bahrain). Det er verdt å merke seg at i Saudi-Arabia, Islams vugge, praktiseres ikke omskjæring av jenter.

Muslimske grupper på Java i Indonesia og den muslimske befolkningen i Malaysia praktiserer også omskjæring av jentebarn.

9.2 Internasjonalt lovverk

De fleste land i Afrika der omskjæring er utbredt, har ikke lovverk som forbyr omskjæring. Dette gjelder for eksempel Somalia, Etiopia og Gambia.

Den gambiske presidenten Jammeh har offentlig uttalt at han ”…kommer aldri til å godta noe forbud mot omskjæring av kvinner … dette er en del av vår kultur…”. Jammeh har også verbalt truet kvinneorganisasjoner i landet som arbeider mot omskjæring.

I følgende afrikanske land er omskjæring forbudt ved lov:

Burkina Faso

Kamerun

Den Sentralafrikanske Republikk

Djibouti

Egypt

Elfenbenkysten

Ghana

Senegal

Sudan (bare infibulasjon, dvs type 3, er forbudt)

Uganda

Lovforbud påvirker i liten grad praksisen av FGM. Tradisjoner og religiøse tolkninger har større innvirkning på folk handlinger enn lovverket.

Kapittel 10 Bøker om FGM

Ørkenblomsten (Dirie, Waris & Cathleen Miller, Egmont Hjemmets bokforlag, Oslo 1998.) Denne boken handler om livet til verdenskjente Waris Dirie, supermodell og spesialambassadør for FN for å kjempe mot omskjæring av jenter. Dirie var en lutfattig analfabet som levde som nomade i ørkenen i Somalia. Hun ble selv utsatt for omskjæring før hun rømte til Vesten. I boken forteller hun åpent og direkte fra sitt liv.

Aman: en kvinne fra Somalia forteller (Lee Barnes, Virginia & Janice Boddy, Hjemmets bokforlag, Oslo 1996.) I boken forteller Aman fra sitt liv i Somalia fra hun fødes i 1952 til hun må flykte 17 år gammel. Hennes liv er fullt av dramatiske hendelser, og hun overlever kun takket være sin ukuelige livsvilje. Hun drives hele tiden av et sterkt ønske om å få et bedre liv enn fattigdommen på landsbygda i Somalia.

Også i disse to kjente bøkene er omskjæring av kvinner et sentralt tema:
Gledens hemmelighet (Alice Walker, Aschehoug, Oslo 1993)
The Hidden Face of Eve (Nawal El Saadawi, Beacon Press, Boston 1980)

Selvhjelp kan også nåes på e-post:seif@seif.no