Historien om SEIF
Historikk om Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Initiativtakergruppe
11 personer, alle med innvandrer- og flyktningbakgrunn.
Igangsatt
I986, i Oslo.
I Kristiansand, april 1994.
I Ålesund, oktober 1996.
I Trondheim, november 1997.
I Tromsø, oktober 2000. (På grunn av utilstrekkelige statlige og kommunale bevilgninger, kunne vi i 2006 ikke lengre opprettholde driften ved vårt avdelingskontor i Tromsø)
I Bergen, Januar 2005.
I Stavanger, 2008
Arbeidsmetode
Åpent kontor, uten timebestilling. Medarbeidere fra forskjellige nasjonaliteter.
Arbeidsområde
Informasjon, råd og veiledning, henvisning til de rett instanser, tolkning, utfylling av skjemaer, støtte, på følgende områder: Arbeidsmarked, skoler, boligmarked, trygdeetaten, sosialetaten, fremmedmyndighetene, advokatbistand, ligningsetaten, helsevesen m.fl.
Henvendelser
Fra mennesker som har bodd her i et tiår, til nyankomne, både innvandrere og flyktninger. Rundt 50 % av alle henvendelsene kommer fra kvinner. Årsrapporten for 1999, viser at Selvhjelp på landsbasis mottok 4.441 henvendelser fra 79 nasjonaliteter.
Driftsmidler og midler til Prosjektet ”Mellom Barken og Veden”
Kommunaldepartementet ga i 1986 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger status som forsøksprosjekt over en 3-års periode, og bevilget, sammen med Oslo kommune, kr. 300.000,- pr. år i forsøksperioden. Fra 1990 har organisasjonen mottatt statlige øremerkede midler til arbeid blant innvandrere og flyktninger, fordelt gjennom Oslo kommune. Fra og med 1993, mottok organisasjonen både kommunale midler og midler fordelt over statsbudsjettet, som landsdekkende organisasjon. I tillegg bidrar kommunene hvor vi har avdelingskontorer, til driften av disse.
I 1999 påbegynte vi prosjektet ”Mellom Barken og Veden” – et arbeid blant ungdom fra familier med innvandrer/flyktningbakgrunn. Prosjektet mottar økonomisk støtte fra BFD og KRD/UDI, i tillegg til tilskudd fra kommuner/fylkeskommuner til enkelte aktiviteter.
Medarbeidere
Selvhjelp har hele tiden blitt drevet og bemannet av personer med innvandrer- og flyktning- bakgrunn.
Kvinneprofil
Selvhjelp har hele tiden ivaretatt et kvinnepolitisk perspektiv, både som et sted kvinnene kan henvende seg i tillit, og med hensyn til kvinnenes stilling innad i organisasjonen. Org. leder sentralt er kvinne. Likeledes er våre avdelinger i Kristiansand, Ålesund og Tromsø ledet av kvinner.
Prosjekter
I 1993, utførte Selvhjelp en større undersøkelse blant barn med lengre opphold i asylmottak, med rapporten "Barn i ingenmannsland". Arbeidet var delfinansiert av Utlendingsdirektoratet.
I 1994, ble det ved Oslo-kontoret igangsatt et prosjekt med økonomisk rådgivning for innvandrere og flyktninger.
I 1999 påbegynte vi Selvhjelp prosjektet ”Mellom Barken og Veden” . Dette prosjektet ble avsluttet i 2001, men arbeidet blant ungdom fortsetter.
I 2003 fullførte vi prosjektet "Veien Videre".
I 2003 påbegynte vi også prosjektet "En plass i samfunnet - også for meg ?" - dette prosjektet er fortsatt i full drift.
Avdelingskontorer
I april 1994, åpnet avdelingen i Kristiansand. Kontoret er underlagt organisasjonen sentralt, med henhold til opplæring, administrasjon og revisjon. Kontoret er ledet og bemannet av ressurspersoner fra forskjellige innvandrer- og flyktningmiljøer. Avdelingskontoret mottar tilskudd til drift fra Kristiansand kommune, i tillegg til den statlige støtten til organisasjonen sentralt.
I oktober 1996, åpnet avdelingen i Ålesund. Statistikkene viser at det er et klart behov for vårt tilbud, også i Møre og Romsdal.
I november 1997, åpnet avdelingen i Trondheim. Kontoret har stor pågang, og får henvendelser fra hele Sør-Trøndelag.
November 2000 åpnet avdeling Tromsø.(Avviklet 2006)
Januar 2005 åpnet avdeling Bergen.
I 2008 åpnet avdeling Stavanger.
Da cirka 20% av alle henvendelser til kontoret i Oslo kommer utenbys fra, planlegger organisasjonen også å åpne flere underkontorer i andre byer med konsentrasjon av innvandrere og flyktninger.
Selvhjelp er i dag et reelt landsdekkende tilbud for innvandrere og flyktninger som har behov for hjelp til selvhjulpenhet i den ofte vanskelige prosessen til integrering i det nye samfunnet.